Bloggprinsessene kommer
Bloggprinsessene kommer er om Kristin Engh Førde som er interessert i blogger. Hun holder på å forske og ser på de forskjellige bloggene på nettet. Nå til dags skriver mange blogg istedenfor å skrive i en dagbok som mange gjorde før. Det er mest kvinner, spesielt i yngre alder, som skrive blogg. Men det finnes alltid noen menn også som gjør det.
Kvinner skriver mest om utseende, mote, festing og slike ting, mens mennene skriver mest om politikk.
I teksten kan vi se at en populær blogger som kalles Kissie kommer inn i bildet. Kissie blogger om livet sitt som f. eks kjønnhetsoperasjonene hun har tatt. Hun blogger også om klær, utseende og festing.
En annen populær blogger er Blondinebella som blogger om mye av det samme som Kissie gjør, men bare enda drøyere. Hun blogger blant annet om mote og sitt glamorøse liv som kjendisblogger.
Kissie og Blondinebella lever av å blogge, og tjener mye penger på dette. F. eks av reklamer. Kommentarene som kommer på bloggsidene til disse to er ikke alltid bare positive ting. Noen ganger blir de kraftig kritisert og det kan blant annet være av folk som blir provosert av at unge kvinner kan tjene penger på å skrive om livet sitt.
Bloggenes makt
Blogginnlegg blir spredt på nette via sosiale nettsider. Som for eksempel Facebook og Twitter. Dersom nokon ser eit godt blogginnlegg kan det vere at dei fortel det vidare og skriv om det på Facebook.
Det mest definerande trekket ved web 2.0 er potensialet for ein dialog. Her seier ein ikkje noko som er fast bestemt, men noko ein kan diskutere rundt.
Da Regjeringen la fram forslaget sitt til ny blasfemiparagraf i straffeloven i 2008, var det få i mediet som gjorde noko. Det var i bloggosfæren debatten starta, om at lovendringa i praksis betydde ein innskrenkning av retten til religionskritikk.
Ein god politisk blogg skal vere sakleg og ha skikkelege fakta. Det skal ikkje vere noko tull innpå. Den skal også ha eit personleg tilsnitt. Personleg og ærleg stemme er viktig. Synspunkt frå ein person.
torsdag 29. april 2010
mandag 26. april 2010
Sms-språket
Mine meldinger:
Ka ska me ha t middag i dag? (Hva skal vi ha til middag i dag)
Ka ti e treningå i dag? (Når er treningen i dag)
Du ska ikvell? (Hva skal du i kveld)
Ver me på kino? (Bli med på kino)
Ti du slutte i dag? (Når slutter du i dag)
I disse meldingene kan du se at sms-språket er mer lignende dialekten enn skrivemåten våres. I meldingene jeg skrev ovenfor ser du at jeg blir til eg, til blir til t, er blir til e o.s.v. I sms-språket forkorter vi ofte ordene så mye som mulig. Slik at det blir mindre og lettere å skrive. Da går det også kjappere å skrive en melding.
I tillegg blir det brukt smilefjes når vi skriver en melding. Det er ikke alltid man bruker det, men ganske ofte. Smilefjesene kan vise om du er glad eller sur, det kommer an på hvilket smilefjes du bruker.
Forkortelser:
Brb – be right back
Lol – laugh out loud
D – det
E – er
K – ok
Ka ska me ha t middag i dag? (Hva skal vi ha til middag i dag)
Ka ti e treningå i dag? (Når er treningen i dag)
Du ska ikvell? (Hva skal du i kveld)
Ver me på kino? (Bli med på kino)
Ti du slutte i dag? (Når slutter du i dag)
I disse meldingene kan du se at sms-språket er mer lignende dialekten enn skrivemåten våres. I meldingene jeg skrev ovenfor ser du at jeg blir til eg, til blir til t, er blir til e o.s.v. I sms-språket forkorter vi ofte ordene så mye som mulig. Slik at det blir mindre og lettere å skrive. Da går det også kjappere å skrive en melding.
I tillegg blir det brukt smilefjes når vi skriver en melding. Det er ikke alltid man bruker det, men ganske ofte. Smilefjesene kan vise om du er glad eller sur, det kommer an på hvilket smilefjes du bruker.
Forkortelser:
Brb – be right back
Lol – laugh out loud
D – det
E – er
K – ok
tirsdag 2. mars 2010
Typisk Norsk
Noreg har ein flott natur og eit bra naturlandskap. Nordmenn er glade i å gå i naturen og i skog og mark. Flotte fjell og fjordar er nokså vanlege i Noreg i forhold til andre land. Vi nordmenn er også sjølvgode og brukar ofte ironi. Å feire 17. mai og når kongen vinkar frå slottsbalkongen. Dette er ting som er typisk norsk no til dags.
Typisk England er at dei drikk mye te. Det som er mest typisk for Frankrike er vinen. England og Frankrike er meir tradisjonelle og meir oppteke av tradisjonar og slikt enn det Noreg er. Dersom nokre frå utlandet tenkjer på landet Noreg, er nok eit av dei første tinga dei kjem på naturen og landskapet.
Ein typisk ting for Sverige er snus. Det er mange som snuser i Sverige i forhold til andre land.
Alle landa har også forskjellige mattradisjonar. Det som kjenneteiknar Noreg mest innan mat er fisk (for det meste torsken), brunost og fårikål.
I England er ”fish and chips” og drikke te.
Frankrike er mest kjent for å ete snigler og drikke vin. Dei mattradisjonane Sverige er kjende for er dei svenske kjøttbollane sine.
Dette er mattradisjonar eg meiner dei forskjellige landa er mest kjende for.
Typisk England er at dei drikk mye te. Det som er mest typisk for Frankrike er vinen. England og Frankrike er meir tradisjonelle og meir oppteke av tradisjonar og slikt enn det Noreg er. Dersom nokre frå utlandet tenkjer på landet Noreg, er nok eit av dei første tinga dei kjem på naturen og landskapet.
Ein typisk ting for Sverige er snus. Det er mange som snuser i Sverige i forhold til andre land.
Alle landa har også forskjellige mattradisjonar. Det som kjenneteiknar Noreg mest innan mat er fisk (for det meste torsken), brunost og fårikål.
I England er ”fish and chips” og drikke te.
Frankrike er mest kjent for å ete snigler og drikke vin. Dei mattradisjonane Sverige er kjende for er dei svenske kjøttbollane sine.
Dette er mattradisjonar eg meiner dei forskjellige landa er mest kjende for.
torsdag 15. oktober 2009
Reisekildring av Evje tur
Da var dagen kommet. Dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje. Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Bussen kom. Alle hadde store sekker med seg. Sekkene ble lagt i et siderom i bussen. Innpå bussen hadde de fleste med seg masse snop, mat og brus. Det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Vi pakket ut på de rommene vi ble delt inn på. Vi gikk ut og da så vi at der var en sandvolleyball bane, og en bordtennis bane. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de som ikke vet det så er rafting at mange sitter i en gummibåt og så ror vi nedover elver. Det var ingen som hadde prøvd dette før av oss som var med, men alle syntes at det så veldig kult ut. Det eneste var at det kunne være litt skummelt om hele båten veltet, eller at en person datt ut, fordi det var en del strøm i vannet. Det var ganske rolige bakker i begynnelsen, men etter vi hadde rodd ned en bakke, skulle alle reise seg og juble, da vi reiste oss var det en som datt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ikke alvorlig, så det var mange som lo. Etter hvert kom de større nedover bakkene, og det var kjempe kjekt. Det tror jeg de fleste syntes.
En annen dag var vi på kanotur. Da var det rolig på sjøen, men det er lettere å felle en kano enn en gummibåt. I hver kano var vi 3 stykk. Når vi begynte kjente vi at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen. Lederen satt i en kano med 2 andre fra klassen, og de klarte å felle kanoen med en gang. Da fikk alle seg en god latter. De som satt oppi kanoen lo også. Ellers så klarte de fleste seg bra, og det var en grei nok kanotur.
Da var klasseturen for denne gangen over. Alle hadde hatt en kanon tur og fått seg en kjempe opplevelse.
Bussen kom. Alle hadde store sekker med seg. Sekkene ble lagt i et siderom i bussen. Innpå bussen hadde de fleste med seg masse snop, mat og brus. Det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Vi pakket ut på de rommene vi ble delt inn på. Vi gikk ut og da så vi at der var en sandvolleyball bane, og en bordtennis bane. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de som ikke vet det så er rafting at mange sitter i en gummibåt og så ror vi nedover elver. Det var ingen som hadde prøvd dette før av oss som var med, men alle syntes at det så veldig kult ut. Det eneste var at det kunne være litt skummelt om hele båten veltet, eller at en person datt ut, fordi det var en del strøm i vannet. Det var ganske rolige bakker i begynnelsen, men etter vi hadde rodd ned en bakke, skulle alle reise seg og juble, da vi reiste oss var det en som datt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ikke alvorlig, så det var mange som lo. Etter hvert kom de større nedover bakkene, og det var kjempe kjekt. Det tror jeg de fleste syntes.
En annen dag var vi på kanotur. Da var det rolig på sjøen, men det er lettere å felle en kano enn en gummibåt. I hver kano var vi 3 stykk. Når vi begynte kjente vi at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen. Lederen satt i en kano med 2 andre fra klassen, og de klarte å felle kanoen med en gang. Da fikk alle seg en god latter. De som satt oppi kanoen lo også. Ellers så klarte de fleste seg bra, og det var en grei nok kanotur.
Da var klasseturen for denne gangen over. Alle hadde hatt en kanon tur og fått seg en kjempe opplevelse.
mandag 12. oktober 2009
Kva betydning har tekstar frå middelalderen for oss i dag?
For det første så gir dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det vil si at forteljingane er viktige for å kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Ein kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også. Dei brukte også rim og rymte slik at forteljingane blei lettare å hugse. Før blei ofte tekstane overført ved at forteljingane gjekk munnleg frå person til person. Vi burde ta vare på gamle tekstar, fordi da kan vi lære mykje om historia og språkutviklinga. På forteljingane før kan vi sjå at språket er norrønt, som er ganske likt islandsk. Det betyr at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
I middelalderen handla tekstar som eddadikt ofte om gudar og heilter. Det virke som om dei var ganske opptekne av gudar og heilter i middelalderen. Dei hadde ikkje same religion på den tida. Dei hadde gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har vi 5 forskjellige verdsreligionar.
I utdraget frå Egilssoga som eg har lest blir vi kjende med ein gut som heiter Egil. Han var veldig sterk og hadde eit stort temperamang. I utdraget står det at dei hadde ein slags ball leik, og dette er kanskje utspreiinga til det vi kallar fotball eller handball. Det står også at Egil tek ei øks og slår ein annan gut i hjernen med øksa. Dette hadde vore brutalt no til dags, men det virke ikkje som om det er så veldig brutalt i den tida.
Teksten er sat opp som ein sagastil. Vi kan lære mye om litteraturenshistorie og litteraturutviklinga i slike tekstar. Eg meiner at slike tekstar har ein viktig verdi for oss i dag, fordi dei lærer oss om korleis samfunnet og litteraturen var før.
Det var kjekt å jobbe med wikien. Eg synest alltid at det er kjekt med litt variasjon. Det var litt vanskeleg å komme i gong med wikien, men vi forsto meir og meir, og da blei det betre. Alle kunne vere innpå wikien samtidig, og det var positivt. Eg synest også at vi fekk eit bra resultat til slutt.
I middelalderen handla tekstar som eddadikt ofte om gudar og heilter. Det virke som om dei var ganske opptekne av gudar og heilter i middelalderen. Dei hadde ikkje same religion på den tida. Dei hadde gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har vi 5 forskjellige verdsreligionar.
I utdraget frå Egilssoga som eg har lest blir vi kjende med ein gut som heiter Egil. Han var veldig sterk og hadde eit stort temperamang. I utdraget står det at dei hadde ein slags ball leik, og dette er kanskje utspreiinga til det vi kallar fotball eller handball. Det står også at Egil tek ei øks og slår ein annan gut i hjernen med øksa. Dette hadde vore brutalt no til dags, men det virke ikkje som om det er så veldig brutalt i den tida.
Teksten er sat opp som ein sagastil. Vi kan lære mye om litteraturenshistorie og litteraturutviklinga i slike tekstar. Eg meiner at slike tekstar har ein viktig verdi for oss i dag, fordi dei lærer oss om korleis samfunnet og litteraturen var før.
Det var kjekt å jobbe med wikien. Eg synest alltid at det er kjekt med litt variasjon. Det var litt vanskeleg å komme i gong med wikien, men vi forsto meir og meir, og da blei det betre. Alle kunne vere innpå wikien samtidig, og det var positivt. Eg synest også at vi fekk eit bra resultat til slutt.
lørdag 5. september 2009
Korleis lærer eg best nynorsk?
Eg lærer best nynorsk ved å gjera grammatikk oppgåver og gjerne ved å les nynorske tekstar. Ein annan metode er å sjå på gamle stilar som eg har skrive på nynorsk og sjå kva eg har gjort feil på, slik at eg kan lære meg det og ikkje gjera same feilen igjen.
De rådane eg har til medelevar er at dei må jobbe med oppgåver og liknande for å bli betre i nynorsk og for å lære forskjellige ting. Det nyttar ikkje å jobbe med oppgåvene for å bli ferdig, men du må også vera interessert i å lære nye ord, bøygningar og slikt. Når du leser ein nynorsk tekst kan du sjå ein gang ekstra på dei orda du ikkje kan frå før av slik at du lærer dei, og gjerne sjå på korleis dei bøyar dei forskjellige orda.
De rådane eg har til medelevar er at dei må jobbe med oppgåver og liknande for å bli betre i nynorsk og for å lære forskjellige ting. Det nyttar ikkje å jobbe med oppgåvene for å bli ferdig, men du må også vera interessert i å lære nye ord, bøygningar og slikt. Når du leser ein nynorsk tekst kan du sjå ein gang ekstra på dei orda du ikkje kan frå før av slik at du lærer dei, og gjerne sjå på korleis dei bøyar dei forskjellige orda.
søndag 23. august 2009
Norsk - Kildekritikk
Det er viktig å tenke seg nøye om for du bruker kildene du har tenkt til. Kildene må være pålitelige. Noen kilder kan det være det bare er slurv og juks på, derfor er det viktig å være kritisk til kildene du bruker.
Før du bruker en kilde bør du se om du det er mange skrivefeil eller mye slurv. For hvis det er det så tyder det på at forfatteren ikke er særlig nøyaktig. Noe som ikke er bra.
Kilden bør også være oppdatert for ikke så alt for lenge siden. Hvis den ikke er oppdatert kan det stå feil fordi ting har endret på seg.
Når du skal bruke en kilde bør den være mest mulig troverdig. For eksempel så er kilder som slutter med org (organisasjon) mer troverdige enn de som slutter med com (community).
Leksikon er en av de mest troverdige kildene.
Før du bruker en kilde bør du se om du det er mange skrivefeil eller mye slurv. For hvis det er det så tyder det på at forfatteren ikke er særlig nøyaktig. Noe som ikke er bra.
Kilden bør også være oppdatert for ikke så alt for lenge siden. Hvis den ikke er oppdatert kan det stå feil fordi ting har endret på seg.
Når du skal bruke en kilde bør den være mest mulig troverdig. For eksempel så er kilder som slutter med org (organisasjon) mer troverdige enn de som slutter med com (community).
Leksikon er en av de mest troverdige kildene.
tirsdag 19. mai 2009
Norsk oppgave - Tegneserie
Tegneserie 1:
- Første bildet er et totalbilde hvor hovedpersonen og alle omgivelsene viser.
- Det andre bildet er et avstandsbilde hvor man ser hovedpersonen godt og itt av omgivelsene.
- Tredje bildet er også avstandsbilde.
- Fjerde bildet er et halvnærbilde hvor man ser en hånd og andre andre gjenstander.
- Femte bildet er også et halvnærbilde.
- De to siste bildene er totalbilder.
Tegneserie 2:
- Første bildet er halvnærbilde hvor man ser en hånd med en pistol og litt andre omgivelser.
- Andre bildet er et nærbilde hvor man ser en person fra hodet og ned til skuldrene.
- De tre neste bildene er avstandsbilder.
- Det siste bildet er halvnærbilde.
Tegneserie 1:
- Alle boblene er vanlige snakkebobler.
- Det er noen lydeffekter, eksempel THUNK.
Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det ingen skikkelige bobler, men bare tekst i bildet.
- Det er heller ingen lydeffekter.
Tegneserie 1:
- Denne tegneserien har flere ruteformater.
- Den har Bredde- og høydeformat og andre formater.
Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det bare høydeformat.
Tegneserie 1:
- Man ser hele personen i de fleste bildene, men det er også noen nærbilder hvor man ikke ser hele personen.
Tegneserie 2:
-Her ser man hele personer i 3 bilder og nærbilder i like mange.Rutene er plassert slik at de blir et rektangel i begge tegneseriene. I tegneserie 1 er det variasjon i rutene, men i tegneserie 2 er de like store.
Forskjeller:
- Rutene varierer i den nyeste tegneserien, det gjør de ikke i den gamle.
- Det er bobler i den nyeste, men ikke i den gamle.
- Fargene er også klarere i den nyeste serien, men i den gamle er de mer "daffe".
- Første bildet er et totalbilde hvor hovedpersonen og alle omgivelsene viser.
- Det andre bildet er et avstandsbilde hvor man ser hovedpersonen godt og itt av omgivelsene.
- Tredje bildet er også avstandsbilde.
- Fjerde bildet er et halvnærbilde hvor man ser en hånd og andre andre gjenstander.
- Femte bildet er også et halvnærbilde.
- De to siste bildene er totalbilder.
Tegneserie 2:
- Første bildet er halvnærbilde hvor man ser en hånd med en pistol og litt andre omgivelser.
- Andre bildet er et nærbilde hvor man ser en person fra hodet og ned til skuldrene.
- De tre neste bildene er avstandsbilder.
- Det siste bildet er halvnærbilde.
Tegneserie 1:
- Alle boblene er vanlige snakkebobler.
- Det er noen lydeffekter, eksempel THUNK.
Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det ingen skikkelige bobler, men bare tekst i bildet.
- Det er heller ingen lydeffekter.
Tegneserie 1:
- Denne tegneserien har flere ruteformater.
- Den har Bredde- og høydeformat og andre formater.
Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det bare høydeformat.
Tegneserie 1:
- Man ser hele personen i de fleste bildene, men det er også noen nærbilder hvor man ikke ser hele personen.
Tegneserie 2:
-Her ser man hele personer i 3 bilder og nærbilder i like mange.Rutene er plassert slik at de blir et rektangel i begge tegneseriene. I tegneserie 1 er det variasjon i rutene, men i tegneserie 2 er de like store.
Forskjeller:
- Rutene varierer i den nyeste tegneserien, det gjør de ikke i den gamle.
- Det er bobler i den nyeste, men ikke i den gamle.
- Fargene er også klarere i den nyeste serien, men i den gamle er de mer "daffe".
tirsdag 5. mai 2009
English lesson 05.05.09
Today I have worked with activities that I think is difficult. For example sentence building and it or there. I worked with them on Lokus, and learned a lot of new things.
mandag 20. april 2009
Norsk oppgave 7a, side 143
Avsnitt 1:
Napoleon Beazley fikk forlenge livet på ubestemt tid.
Texas begynner å ta kritikk mot et urettferdig rettsystem på alvor.
Mindreårige får dødsstraff.
Rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker.
Avsnitt 3:
Drapsmann som 17-åring.
Dommeren brukte ikke Beazleys unge alder som argument.
Avsnitt 4:
Ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett.
Høyesterett fikk tid til å vurdere Beazleys forsvareres krav om et svar på om henrettelse av mindreårige bryter med den amerikanske grunnloven.
Tredje utsettelse av henrettelse i Texas på kort tid.
Sju av fjorten mindreårige henretter siden 1989.
onsdag 4. mars 2009
English - Other Civilizations In Space
Are you excited about the idea of other civilizations in space?
Yes, I think it would be pretty cool if there were any other civilizations in space because I wonder how they had looked like, how they would speak and how long they have lived there. And what they were eating, drinking and if they ever can go empty for food. I guess that sooner or later we could speak to them or understand what they said because the technology is so good now. If the other civilizations could live on another planet than we do, maybe we also could live on that planet or another planet in space. So if something happened on the Earth or if we knew that a meteor would hit the Earth then we could move to another planet were we can live for the rest of our lives. But maybe the other civilizations in space do not are good people or aliens and would try to kill and eliminate us from the Earth like they could get the Earth.
But I do not really think that there are other civilizations in space and I cannot imagine that because why should we find any life on another planet than Earth now when we have tried to find it before but never made it.
tirsdag 27. januar 2009
Byterminalen - Enig eller uenig
Enig:
http://www.folkehjelp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6362
Jeg er enig i denne anmeldelsen fordi jeg mener også at veldig mange kan kjenne seg igjen i denne musikalen.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799
Jeg er helt enig i det de sier her. Det med at alle gjorde en strålende framføring da de framførte byterminalen. Selv om det noen ganger kunne være under vanskelige forhold.
http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece
Denner er jeg også enig i fordi det er faktisk et realsitisk stykke om hva som av og til skjer på byterminalen og at byterminalen forteller en historie i seg selv siden det blir omtalt av mange som Stavangers styggeste plass.
Uenig:
http://www.rogalandsavis.no/puls/article3561315.ece
Jeg er ikke enig i denne fordi her sier dem at Cecilie ikke gjør noen andre vondt enn seg selv, men det gjør hun jo når hun sier at det ikke fungerte mellom hun og Morten, og at hun ikke vil være sammen med han.
http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article644557.ece
Her er jeg uenig i det de sier med at Gro sin far aldri har tid til datteren sin. For det har han siden han tar seg tid til å følge datteren til byterminalen, snakke litt med henne og kjøpe is til henne.
http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080514/KULTUR/281449123
Denne er jeg heller ikke helt enig i fordi jeg mener ikke at stykket kunne blitt spilt hvor som helst i landet slik som de sier her. Da hadde det blitt noe helt annerledes og ikke blitt så bra.
http://www.folkehjelp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6362
Jeg er enig i denne anmeldelsen fordi jeg mener også at veldig mange kan kjenne seg igjen i denne musikalen.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799
Jeg er helt enig i det de sier her. Det med at alle gjorde en strålende framføring da de framførte byterminalen. Selv om det noen ganger kunne være under vanskelige forhold.
http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece
Denner er jeg også enig i fordi det er faktisk et realsitisk stykke om hva som av og til skjer på byterminalen og at byterminalen forteller en historie i seg selv siden det blir omtalt av mange som Stavangers styggeste plass.
Uenig:
http://www.rogalandsavis.no/puls/article3561315.ece
Jeg er ikke enig i denne fordi her sier dem at Cecilie ikke gjør noen andre vondt enn seg selv, men det gjør hun jo når hun sier at det ikke fungerte mellom hun og Morten, og at hun ikke vil være sammen med han.
http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article644557.ece
Her er jeg uenig i det de sier med at Gro sin far aldri har tid til datteren sin. For det har han siden han tar seg tid til å følge datteren til byterminalen, snakke litt med henne og kjøpe is til henne.
http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080514/KULTUR/281449123
Denne er jeg heller ikke helt enig i fordi jeg mener ikke at stykket kunne blitt spilt hvor som helst i landet slik som de sier her. Da hadde det blitt noe helt annerledes og ikke blitt så bra.
mandag 19. januar 2009
Norsk - Personskildring
Welat:
Indre:
- Snill
- Hyggelig
- Omsorgsfull
- Hjelpsom
- Redd for fortiden
Ytre:
- Utlending
- Mørkt kort hår
- Slank
- Skjegg
- Litt høy
- Har på seg en hatt lignende ting
Morten:
Indre:
- Lengsel
- Ensom
- Misfornøyd
- Sur
- Forelsket
Ytre:
- Langt brunt hår
- Kjører motorsykkel
- Litt tykk
- Normal høyde
Liv:
Indre:
- Forelsket
- Lengsel
- Ensom
- Blir lei seg
- Blir skuffet
Ytre:
- Slank
- Litt høy
- Langt mørkt hår
Indre:
- Snill
- Hyggelig
- Omsorgsfull
- Hjelpsom
- Redd for fortiden
Ytre:
- Utlending
- Mørkt kort hår
- Slank
- Skjegg
- Litt høy
- Har på seg en hatt lignende ting
Morten:
Indre:
- Lengsel
- Ensom
- Misfornøyd
- Sur
- Forelsket
Ytre:
- Langt brunt hår
- Kjører motorsykkel
- Litt tykk
- Normal høyde
Liv:
Indre:
- Forelsket
- Lengsel
- Ensom
- Blir lei seg
- Blir skuffet
Ytre:
- Slank
- Litt høy
- Langt mørkt hår
mandag 12. januar 2009
Scene 1:
Jeg tenker på alt trøbbel som kan skje på en byterminal på bare en kveld, noen alvorlige ting og noen ikke så alvorlige ting.
Jeg tror at det er greit å ha et forhold til noen slik at du slipper å gjøre alt selv i livet.
Du skal være glad når noen du ikke har sett på lenge kommer tilbake.
Jeg tenker at det alltid er kvinnene som skylder på mennene når de kommer for sent.
Her er det snakk om at vi må hjelpe hverandre gjennom livet, men det ikke alltid er noen som vil ha hjelp eller trenger hjelp.
I denne scene tror jeg at du ikke alltid kan være fornøyd med livet og at det skjer dårlige ting iblant.
Her tenker jeg at ungdommene er på byen og drikker for mye selv om de ikke har lov, men de bryr seg ikke om de har lov eller ikke.
Ungdommene tror de er alt og ikke lar noen bestemme over dem, til og med ikke foreldrene.
Det er ikke alltid ting som går som du har planlagt og av og til blir du veldig trist og lei deg for det.
I denne scenen tenker jeg på at det er alltid noe som betyr mer for deg enn for andre og at ikke alltid de hører på deg fordi om du sier ifra til dem.
Du kan ikke alltid forvente å få ting til perfekt og forvente at alle skal være like fornøyde med det du har gjort.
Ungdommene tror de er alt og kan gjøre hva de vil bare fordi de tror at de er verdens fremtid og da kan ikke bestemme hva de skal gjøre, selv om det ikke stemmer.
Vi må tåle det verden har å by oss på og kan ikke alltid kjempe mot det verden har å by på.
Her tror jeg at vi blir mer og mer glemske og ungdommene bruker mer og mer narkotika og sånne ting, og at vi selv velger hva vi skal gjøre i livet.
Scene 15:
Alle kan velge sin egen vei, men vi må hjelpe hverandre.
onsdag 17. desember 2008
Julenovelle
De hadde hatt fri et par dager fra skolen nå og det var snart jul. De hadde enda to uker fri før de skulle på skolen igjen, men det var ikke noe de tenkte på nå. Det var jo snart jul og de klarte ikke la være å tenke på noe annet enn de presangene de kom til å få.
Det hadde snødd i mange dager og var helt hvitt ute. I går gikk de på en skitur på langrenn. Ingen av dem torde å stå i trekket fordi det så skummelt ut hvis du falt ned bakken. Men en gang før jul så hadde de bestemt seg for å stå i trekke på slalåm, og det var ikke lenge til jul.. Han hadde stått på langrenn i tre år nå, altså et år lengre enn henne. De pleide å stå på langrenn hvert år før jul, men ikke ellers på året.
Gutten hadde blondt hår og het Oliver, mens jenta hadde brunt hår og het Linda.
Oliver var litt kjappere enn Linda til å få på seg tingene så han vente på henne får de tok heisen opp. Det var ikke så mange som var i trekket i dag. Selv om det ikke var så mange i trekket så var meste parten av dem gode og hadde garantert stått i trekket før, noe som ikke Oliver og Linda hadde. De hadde lært å bremse og svinge for de kunne ikke reise opp i trekket uten å ha lært de grunnleggende tingene.
Nå nådde de toppen og gikk av heisen. Når de var på toppen og så ned, syntes de at det var veldig langt ned. Men de hadde komt så langt og da kunne de ikke gi seg nå. Etter litt rant begge to ned. De syntes at dette var kjekt og tok heisen opp og ned et par ganger til.
Men så skjedde det noe. Det skjedde når Linda var på vei ned fra den lange og bratte bakken. Hun kom i stor fart nedover og så falt hun. Hun hadde sklidd på en plass hvor det var litt is. Linda skrek og skrek, og Oliver var kjapt nede til henne. Det så veldig alvorlig ut selv om det ikke var så mye blod. Hun hadde vrengt foten. Oliver tilkalte hjelp og en ambulanse scooter kom bort og hjalp dem.
Oliver og foreldrene reiste til sykehuset med gavene hennes slik at hun også kunne kose seg litt på julaften. Linda ble veldig glad for det hun fikk. Og Oliver sa at han aldri mer skulle ta med søsteren sin til trekket før julaften.
lørdag 6. desember 2008
Kompani Orheim - Bokanmeldelse
Romanen Kompani Orheim er skrevet av Tore Renberg, og ble utgitt i 2005 på Oktober forlag. Det finnes tre bøker som handler om Jarle Klepp og dette er den andre boken.
Kompani Orheim handler om Jarle Klepp og hans familie. I første kapittel er vi i nåtiden men etter det går vi tilbake til fortiden og det som har hendt da. I siste kapittel er vi tilbake til hvor første kapittel sluttet.
Det som skjer i boken er at Jarle Klepp først liker sin far godt, fordi faren tar han med på fotballtreninger og er med å spiller med Jarle og vennene hans i hagen. Men etter hvert som Jarle vokser begynner faren å drikke om kveldene. Jarle finner ut at faren slår moren når han er full, og da utvikler det seg fra at Jarle liker faren til at han liker moren bedre og bedre. Inni mellom her skjer det en masse spennende ting.
Jarle Klepp er en ungdomsgutt som går på skolen og liker fotball. Men han finner seg nye venner og da forandrer han seg.
Terje er Jarle sin far. Han blir likt av alle og i begynnelsen spiller han fotball med sønnen og hans venner. Terje er grei om dagene, men om kveldene drikker han og da er han ikke grei lengre. Han mener at han prøver så godt han kan å slutte å drikke og holde familien sammen. Det viser seg å ikke være så lett som han hadde forventet.
Sara, moren til Jarle, er grei mot Jarle, og hun drikker ikke. Om kveldene går hun bare å legger seg for hvis ikke blir hun slått av Terje. Jarle og moren liker ikke at Terje drikker.
Temaet i boken tror jeg er at du ikke burde drikke for mye, for da er ikke alltid livet like enkelt, noe som er veldig tydelig i Kompani Orheim.
Dette kan også være forfatterens budskap. Eller den kan være at du bør holde deg til dine skikkelige venner istedenfor å gå over til å være med de "kule" som Jarle gjør når han begynner å være med Helge.
Jeg synes Kompani Orheim var en bra bok. Den var spennende og boken var lett å forstå. Jeg synes den var bra fordi det handlet om noen som var på min alder. Aldersgruppen denne boken passer best til er ungdommer og kanskje voksne.
Kompani Orheim handler om Jarle Klepp og hans familie. I første kapittel er vi i nåtiden men etter det går vi tilbake til fortiden og det som har hendt da. I siste kapittel er vi tilbake til hvor første kapittel sluttet.
Det som skjer i boken er at Jarle Klepp først liker sin far godt, fordi faren tar han med på fotballtreninger og er med å spiller med Jarle og vennene hans i hagen. Men etter hvert som Jarle vokser begynner faren å drikke om kveldene. Jarle finner ut at faren slår moren når han er full, og da utvikler det seg fra at Jarle liker faren til at han liker moren bedre og bedre. Inni mellom her skjer det en masse spennende ting.
Jarle Klepp er en ungdomsgutt som går på skolen og liker fotball. Men han finner seg nye venner og da forandrer han seg.
Terje er Jarle sin far. Han blir likt av alle og i begynnelsen spiller han fotball med sønnen og hans venner. Terje er grei om dagene, men om kveldene drikker han og da er han ikke grei lengre. Han mener at han prøver så godt han kan å slutte å drikke og holde familien sammen. Det viser seg å ikke være så lett som han hadde forventet.
Sara, moren til Jarle, er grei mot Jarle, og hun drikker ikke. Om kveldene går hun bare å legger seg for hvis ikke blir hun slått av Terje. Jarle og moren liker ikke at Terje drikker.
Temaet i boken tror jeg er at du ikke burde drikke for mye, for da er ikke alltid livet like enkelt, noe som er veldig tydelig i Kompani Orheim.
Dette kan også være forfatterens budskap. Eller den kan være at du bør holde deg til dine skikkelige venner istedenfor å gå over til å være med de "kule" som Jarle gjør når han begynner å være med Helge.
Jeg synes Kompani Orheim var en bra bok. Den var spennende og boken var lett å forstå. Jeg synes den var bra fordi det handlet om noen som var på min alder. Aldersgruppen denne boken passer best til er ungdommer og kanskje voksne.
torsdag 4. desember 2008
Analyse-disposisjon av "Månemannen"
Innledning:
- Ingvar Hovland
- Utgitt 2002
- Vamps sjette studioalbum
- Månemannen
- Tradisjonelt dikt, gamle ord som hulder
- Rim og rytme
Motivet:
- Overgang mellom natt og dag, for eksempel at solen kommer og da sprekker trollet og vampyren dør
- Skiller ondt og godt
Komposisjon:
- 1 strofe består av 4 verselinjer
- 2 strofe består av 2 verselinjer og er et refreng
- 3 strofe består av 4 verselinjer
- 4 strofe består av 2 verselinjer og er et refreng
- 5 strofe består av 4 verselinjer
- 6 strofe består av 2 verselinjer og er et refreng
- 7 strofe består av 4 verselinjer
- 8 strofe består av 2 verselinjer og er et refreng
- Enderim, rute – ute, blek – tankestrek, a b a b form
- Gjentakelsene er refrengene
- Kontraster, kommer tilbake til dette i virkemidler
Virkemidler:
- Metaforer
- Seint – tidlig, seint = metafor for natt, og tidlig = metafor for dag
- Kontraster
- Morgentime – natt
- Gyllen – blek
- Skygger – sol
- Besjeling
- Bilen (ikke menneskelig) som gjør noe menneskelig, ” bilen slår blikket” er besjeling og står i strofe 5, verselinje 1 og 2
Tema:
- Forholdet mellom natt og dag
- Forholdet mellom lys og mørke
- Forskjellen på ondt og godt
- Farlig å gå ut om natten, onde mennesker, beskrevet i teksten som hulder, vampyr og troll, solen kommer = onde mennesker forsvinner
- Buskap, kanskje å være forsiktig med å gå ut om kvelden, finnes mange farlige mennesker om kvelden
Viktigste virkemidler:
- Metaforer og kontraster
- Peker til motivet og temaet
onsdag 3. desember 2008
Norsk: Lyrikkvideoanalyse av "Ompa til du dør"
Lyrikkvideoen ligger her: http://kristerst.blogspot.com/
søndag 9. november 2008
Sammendrag av lyrikk
Lyrikk er en av 3 skjønnlitterære hovedsjangre, de andre er epikk og drama.
Det finnes også forskjellige sjangrer som for eksempel stev og joik som jeg tror har verdt mer utbredt i Skandinavia enn noen andre steder i verden.
Ordet Lyrikk kommer fra det greske ordet lyre og det vil si musikkinstrummentet lyre.
Fleste kulturer har betegnelsen for lyrikk etymologisk tilknytning til sang.
Teksten skal være kort og mettet med betydning og de lyriske tekstene skal få sagt mye med få ord.
Besjeling er en er også et virkemiddel i de lyriske tekstene og da snakker vi om når menneskelige trekk og menneskelige bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke-menneskelig. Det finnes forsjellige type metaforer, personifisering er et eksempel på det. Personifisering er en metafortype som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse.
Dette var noen av mange virkemidler som blir brukt i de lyriske tekstene.
fredag 24. oktober 2008
Book review of Slam
The author of the book Slam is Nick Hornby. Nick Hornby is born in Maidenhead 1957 and is an English author. The book Slam was released in 2007, and it is a book about a 16-year-old boy and his girlfriend who got pregnant. I think the book is meant for teenagers.
The theme of the book is love, because to people fall in love. Later they start arguing and it gets more and more like a relationship. The other theme of the book is teenage pregnancy, because Sam’s girlfriend got pregnant.
The book is about growing up and the challenges by growing up. Sam talks about his life when he was 16 until he was 18.
Sam and Alicia met each other on a birth party to his mother’s friend.
Sam and Alicia fall in love, and started a relationship. After a while they found out that she was pregnant. Sam ran away to
When he has problems or is confused or worried he talks to his Tony Hawk poster. Tony Hawk is Sam’s idol, and he is a great skater.
He got whizzed into the future and he saw what had happened to him, and he did not like it.
Sam and Alicia tried to live together when the baby was born, but that did not go as well as they had hoped so Sam started to live with his mom.
My opinion is that it is an interesting book to read because it is about teenagers who are at our age, and maybe there is some advice to people who have the same problem as Sam and Alicia.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
