Julenovelle

De hadde hatt fri et par dager fra skolen nå og det var snart jul. De hadde enda to uker fri før de skulle på skolen igjen, men det var ikke noe de tenkte på nå. Det var jo snart jul og de klarte ikke la være å tenke på noe annet enn de presangene de kom til å få.
Det hadde snødd i mange dager og var helt hvitt ute. I går gikk de på en skitur på langrenn. Ingen av dem torde å stå i trekket fordi det så skummelt ut hvis du falt ned bakken. Men en gang før jul så hadde de bestemt seg for å stå i trekke på slalåm, og det var ikke lenge til jul.. Han hadde stått på langrenn i tre år nå, altså et år lengre enn henne. De pleide å stå på langrenn hvert år før jul, men ikke ellers på året.
Gutten hadde blondt hår og het Oliver, mens jenta hadde brunt hår og het Linda.

Det var lille julaften og de hadde akkurat spist risengrøt hos besteforeldrene sine. Linda fikk mandelen i riskremen som var til dessert. Premien for mandelen var en marsipangris. Men hun likte ikke marsipan så hun hadde vært så snill og gitt den til Oliver, fordi han hadde sagt ja til å være med henne opp i trekket på selv lille julaften. Oliver var 14 år. De tenkte at det var en god dag å dra i trekke på fordi da slapp de å sitte hjemme og glede seg til julen og alle presangene de skulle få. Det fantes ikke ord om hvor mye de gledet seg til å spise pinnekjøtt og åpne presangene på julaften.

Oliver og Linda satt på bussen opp til trekket og det var fem minutter til de var fremme nå hadde bussjåføren sagt. Da de gikk ut av bussen begynte det å snø litt, men det var ikke så mye at de ikke kunne stå i trekket. De gikk inn og leide ski, hjelm, sko og briller. Det tok litt tid å få på alle tingene.
Oliver var litt kjappere enn Linda til å få på seg tingene så han vente på henne får de tok heisen opp. Det var ikke så mange som var i trekket i dag. Selv om det ikke var så mange i trekket så var meste parten av dem gode og hadde garantert stått i trekket før, noe som ikke Oliver og Linda hadde. De hadde lært å bremse og svinge for de kunne ikke reise opp i trekket uten å ha lært de grunnleggende tingene.
Nå nådde de toppen og gikk av heisen. Når de var på toppen og så ned, syntes de at det var veldig langt ned. Men de hadde komt så langt og da kunne de ikke gi seg nå. Etter litt rant begge to ned. De syntes at dette var kjekt og tok heisen opp og ned et par ganger til.
Men så skjedde det noe. Det skjedde når Linda var på vei ned fra den lange og bratte bakken. Hun kom i stor fart nedover og så falt hun. Hun hadde sklidd på en plass hvor det var litt is. Linda skrek og skrek, og Oliver var kjapt nede til henne. Det så veldig alvorlig ut selv om det ikke var så mye blod. Hun hadde vrengt foten. Oliver tilkalte hjelp og en ambulanse scooter kom bort og hjalp dem.

Neste gang Linda åpnet øyene var hun på sykehuset og hun så sine foreldre og Oliver. Hun hadde brokket foten. Og hun måtte bli der en stund før hun kunne komme hjem og gå på krykker. Det ville si at hun måtte være hjemme på selveste julaften. Da hun fikk vite det, ble hun veldig lei seg, det samme ble foreldrene og Oliver. Foreldrene syntes synd på den 11 år gamle jenta som måtte være på sykehuset på julaften. Og hun som hadde gledet seg sånn, kanskje mest av alle.

Julaften ble ikke en suksess. Familien til Linda var glade, men det ble ikke det samme uten henne. De kunne ikke la være å tenke på henne. De spiste og gikk rundt juletreet, åpnet julegaver og koste seg, men samtidig tenkte dem på den stakkars jenta som måtte være på sykehuset og ikke gjøre noen ting.
Oliver og foreldrene reiste til sykehuset med gavene hennes slik at hun også kunne kose seg litt på julaften. Linda ble veldig glad for det hun fikk. Og Oliver sa at han aldri mer skulle ta med søsteren sin til trekket før julaften.