mandag 12. oktober 2009

Kva betydning har tekstar frå middelalderen for oss i dag?

For det første så gir dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det vil si at forteljingane er viktige for å kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Ein kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også. Dei brukte også rim og rymte slik at forteljingane blei lettare å hugse. Før blei ofte tekstane overført ved at forteljingane gjekk munnleg frå person til person. Vi burde ta vare på gamle tekstar, fordi da kan vi lære mykje om historia og språkutviklinga. På forteljingane før kan vi sjå at språket er norrønt, som er ganske likt islandsk. Det betyr at gammalt norsk eigentleg er islandsk.

I middelalderen handla tekstar som eddadikt ofte om gudar og heilter. Det virke som om dei var ganske opptekne av gudar og heilter i middelalderen. Dei hadde ikkje same religion på den tida. Dei hadde gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har vi 5 forskjellige verdsreligionar.

I utdraget frå Egilssoga som eg har lest blir vi kjende med ein gut som heiter Egil. Han var veldig sterk og hadde eit stort temperamang. I utdraget står det at dei hadde ein slags ball leik, og dette er kanskje utspreiinga til det vi kallar fotball eller handball. Det står også at Egil tek ei øks og slår ein annan gut i hjernen med øksa. Dette hadde vore brutalt no til dags, men det virke ikkje som om det er så veldig brutalt i den tida.
Teksten er sat opp som ein sagastil. Vi kan lære mye om litteraturenshistorie og litteraturutviklinga i slike tekstar. Eg meiner at slike tekstar har ein viktig verdi for oss i dag, fordi dei lærer oss om korleis samfunnet og litteraturen var før.

Det var kjekt å jobbe med wikien. Eg synest alltid at det er kjekt med litt variasjon. Det var litt vanskeleg å komme i gong med wikien, men vi forsto meir og meir, og da blei det betre. Alle kunne vere innpå wikien samtidig, og det var positivt. Eg synest også at vi fekk eit bra resultat til slutt.

lørdag 5. september 2009

Korleis lærer eg best nynorsk?

Eg lærer best nynorsk ved å gjera grammatikk oppgåver og gjerne ved å les nynorske tekstar. Ein annan metode er å sjå på gamle stilar som eg har skrive på nynorsk og sjå kva eg har gjort feil på, slik at eg kan lære meg det og ikkje gjera same feilen igjen.
De rådane eg har til medelevar er at dei må jobbe med oppgåver og liknande for å bli betre i nynorsk og for å lære forskjellige ting. Det nyttar ikkje å jobbe med oppgåvene for å bli ferdig, men du må også vera interessert i å lære nye ord, bøygningar og slikt. Når du leser ein nynorsk tekst kan du sjå ein gang ekstra på dei orda du ikkje kan frå før av slik at du lærer dei, og gjerne sjå på korleis dei bøyar dei forskjellige orda.

søndag 23. august 2009

Norsk - Kildekritikk

Det er viktig å tenke seg nøye om for du bruker kildene du har tenkt til. Kildene må være pålitelige. Noen kilder kan det være det bare er slurv og juks på, derfor er det viktig å være kritisk til kildene du bruker.

Før du bruker en kilde bør du se om du det er mange skrivefeil eller mye slurv. For hvis det er det så tyder det på at forfatteren ikke er særlig nøyaktig. Noe som ikke er bra.
Kilden bør også være oppdatert for ikke så alt for lenge siden. Hvis den ikke er oppdatert kan det stå feil fordi ting har endret på seg.

Når du skal bruke en kilde bør den være mest mulig troverdig. For eksempel så er kilder som slutter med org (organisasjon) mer troverdige enn de som slutter med com (community).
Leksikon er en av de mest troverdige kildene.

tirsdag 19. mai 2009

Norsk oppgave - Tegneserie

Tegneserie 1:
- Første bildet er et totalbilde hvor hovedpersonen og alle omgivelsene viser.
- Det andre bildet er et avstandsbilde hvor man ser hovedpersonen godt og itt av omgivelsene.
- Tredje bildet er også avstandsbilde.
- Fjerde bildet er et halvnærbilde hvor man ser en hånd og andre andre gjenstander.
- Femte bildet er også et halvnærbilde.
- De to siste bildene er totalbilder.

Tegneserie 2:
- Første bildet er halvnærbilde hvor man ser en hånd med en pistol og litt andre omgivelser.
- Andre bildet er et nærbilde hvor man ser en person fra hodet og ned til skuldrene.
- De tre neste bildene er avstandsbilder.
- Det siste bildet er halvnærbilde.

Tegneserie 1:
- Alle boblene er vanlige snakkebobler.
- Det er noen lydeffekter, eksempel THUNK.

Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det ingen skikkelige bobler, men bare tekst i bildet.
- Det er heller ingen lydeffekter.

Tegneserie 1:
- Denne tegneserien har flere ruteformater.
- Den har Bredde- og høydeformat og andre formater.

Tegneserie 2:
- I denne tegneserien er det bare høydeformat.

Tegneserie 1:
- Man ser hele personen i de fleste bildene, men det er også noen nærbilder hvor man ikke ser hele personen.

Tegneserie 2:
-Her ser man hele personer i 3 bilder og nærbilder i like mange.Rutene er plassert slik at de blir et rektangel i begge tegneseriene. I tegneserie 1 er det variasjon i rutene, men i tegneserie 2 er de like store.

Forskjeller:
- Rutene varierer i den nyeste tegneserien, det gjør de ikke i den gamle.
- Det er bobler i den nyeste, men ikke i den gamle.
- Fargene er også klarere i den nyeste serien, men i den gamle er de mer "daffe".

tirsdag 5. mai 2009

English lesson 05.05.09

Today I have worked with activities that I think is difficult. For example sentence building and it or there. I worked with them on Lokus, and learned a lot of new things.

mandag 20. april 2009

Norsk oppgave 7a, side 143

Avsnitt 1:
Napoleon Beazley fikk forlenge livet på ubestemt tid.
Texas begynner å ta kritikk mot et urettferdig rettsystem på alvor.

Avsnitt 2:
Mindreårige får dødsstraff.
Rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker.

Avsnitt 3:
Drapsmann som 17-åring.
Dommeren brukte ikke Beazleys unge alder som argument.

Avsnitt 4:
Ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett.
Høyesterett fikk tid til å vurdere Beazleys forsvareres krav om et svar på om henrettelse av mindreårige bryter med den amerikanske grunnloven.

Avsnitt 5:
Tredje utsettelse av henrettelse i Texas på kort tid.
Sju av fjorten mindreårige henretter siden 1989.


Alle avsnittene har holdbarhet fordi det er sant. Og alle har relevans fordi det har med temaet å gjøre.

onsdag 4. mars 2009

English - Other Civilizations In Space

Are you excited about the idea of other civilizations in space?

Yes, I think it would be pretty cool if there were any other civilizations in space because I wonder how they had looked like, how they would speak and how long they have lived there. And what they were eating, drinking and if they ever can go empty for food. I guess that sooner or later we could speak to them or understand what they said because the technology is so good now. If the other civilizations could live on another planet than we do, maybe we also could live on that planet or another planet in space. So if something happened on the Earth or if we knew that a meteor would hit the Earth then we could move to another planet were we can live for the rest of our lives. But maybe the other civilizations in space do not are good people or aliens and would try to kill and eliminate us from the Earth like they could get the Earth.

But I do not really think that there are other civilizations in space and I cannot imagine that because why should we find any life on another planet than Earth now when we have tried to find it before but never made it.