Bloggprinsessene kommer
Bloggprinsessene kommer er om Kristin Engh Førde som er interessert i blogger. Hun holder på å forske og ser på de forskjellige bloggene på nettet. Nå til dags skriver mange blogg istedenfor å skrive i en dagbok som mange gjorde før. Det er mest kvinner, spesielt i yngre alder, som skrive blogg. Men det finnes alltid noen menn også som gjør det.
Kvinner skriver mest om utseende, mote, festing og slike ting, mens mennene skriver mest om politikk.
I teksten kan vi se at en populær blogger som kalles Kissie kommer inn i bildet. Kissie blogger om livet sitt som f. eks kjønnhetsoperasjonene hun har tatt. Hun blogger også om klær, utseende og festing.
En annen populær blogger er Blondinebella som blogger om mye av det samme som Kissie gjør, men bare enda drøyere. Hun blogger blant annet om mote og sitt glamorøse liv som kjendisblogger.
Kissie og Blondinebella lever av å blogge, og tjener mye penger på dette. F. eks av reklamer. Kommentarene som kommer på bloggsidene til disse to er ikke alltid bare positive ting. Noen ganger blir de kraftig kritisert og det kan blant annet være av folk som blir provosert av at unge kvinner kan tjene penger på å skrive om livet sitt.
Bloggenes makt
Blogginnlegg blir spredt på nette via sosiale nettsider. Som for eksempel Facebook og Twitter. Dersom nokon ser eit godt blogginnlegg kan det vere at dei fortel det vidare og skriv om det på Facebook.
Det mest definerande trekket ved web 2.0 er potensialet for ein dialog. Her seier ein ikkje noko som er fast bestemt, men noko ein kan diskutere rundt.
Da Regjeringen la fram forslaget sitt til ny blasfemiparagraf i straffeloven i 2008, var det få i mediet som gjorde noko. Det var i bloggosfæren debatten starta, om at lovendringa i praksis betydde ein innskrenkning av retten til religionskritikk.
Ein god politisk blogg skal vere sakleg og ha skikkelege fakta. Det skal ikkje vere noko tull innpå. Den skal også ha eit personleg tilsnitt. Personleg og ærleg stemme er viktig. Synspunkt frå ein person.
torsdag 29. april 2010
mandag 26. april 2010
Sms-språket
Mine meldinger:
Ka ska me ha t middag i dag? (Hva skal vi ha til middag i dag)
Ka ti e treningå i dag? (Når er treningen i dag)
Du ska ikvell? (Hva skal du i kveld)
Ver me på kino? (Bli med på kino)
Ti du slutte i dag? (Når slutter du i dag)
I disse meldingene kan du se at sms-språket er mer lignende dialekten enn skrivemåten våres. I meldingene jeg skrev ovenfor ser du at jeg blir til eg, til blir til t, er blir til e o.s.v. I sms-språket forkorter vi ofte ordene så mye som mulig. Slik at det blir mindre og lettere å skrive. Da går det også kjappere å skrive en melding.
I tillegg blir det brukt smilefjes når vi skriver en melding. Det er ikke alltid man bruker det, men ganske ofte. Smilefjesene kan vise om du er glad eller sur, det kommer an på hvilket smilefjes du bruker.
Forkortelser:
Brb – be right back
Lol – laugh out loud
D – det
E – er
K – ok
Ka ska me ha t middag i dag? (Hva skal vi ha til middag i dag)
Ka ti e treningå i dag? (Når er treningen i dag)
Du ska ikvell? (Hva skal du i kveld)
Ver me på kino? (Bli med på kino)
Ti du slutte i dag? (Når slutter du i dag)
I disse meldingene kan du se at sms-språket er mer lignende dialekten enn skrivemåten våres. I meldingene jeg skrev ovenfor ser du at jeg blir til eg, til blir til t, er blir til e o.s.v. I sms-språket forkorter vi ofte ordene så mye som mulig. Slik at det blir mindre og lettere å skrive. Da går det også kjappere å skrive en melding.
I tillegg blir det brukt smilefjes når vi skriver en melding. Det er ikke alltid man bruker det, men ganske ofte. Smilefjesene kan vise om du er glad eller sur, det kommer an på hvilket smilefjes du bruker.
Forkortelser:
Brb – be right back
Lol – laugh out loud
D – det
E – er
K – ok
tirsdag 2. mars 2010
Typisk Norsk
Noreg har ein flott natur og eit bra naturlandskap. Nordmenn er glade i å gå i naturen og i skog og mark. Flotte fjell og fjordar er nokså vanlege i Noreg i forhold til andre land. Vi nordmenn er også sjølvgode og brukar ofte ironi. Å feire 17. mai og når kongen vinkar frå slottsbalkongen. Dette er ting som er typisk norsk no til dags.
Typisk England er at dei drikk mye te. Det som er mest typisk for Frankrike er vinen. England og Frankrike er meir tradisjonelle og meir oppteke av tradisjonar og slikt enn det Noreg er. Dersom nokre frå utlandet tenkjer på landet Noreg, er nok eit av dei første tinga dei kjem på naturen og landskapet.
Ein typisk ting for Sverige er snus. Det er mange som snuser i Sverige i forhold til andre land.
Alle landa har også forskjellige mattradisjonar. Det som kjenneteiknar Noreg mest innan mat er fisk (for det meste torsken), brunost og fårikål.
I England er ”fish and chips” og drikke te.
Frankrike er mest kjent for å ete snigler og drikke vin. Dei mattradisjonane Sverige er kjende for er dei svenske kjøttbollane sine.
Dette er mattradisjonar eg meiner dei forskjellige landa er mest kjende for.
Typisk England er at dei drikk mye te. Det som er mest typisk for Frankrike er vinen. England og Frankrike er meir tradisjonelle og meir oppteke av tradisjonar og slikt enn det Noreg er. Dersom nokre frå utlandet tenkjer på landet Noreg, er nok eit av dei første tinga dei kjem på naturen og landskapet.
Ein typisk ting for Sverige er snus. Det er mange som snuser i Sverige i forhold til andre land.
Alle landa har også forskjellige mattradisjonar. Det som kjenneteiknar Noreg mest innan mat er fisk (for det meste torsken), brunost og fårikål.
I England er ”fish and chips” og drikke te.
Frankrike er mest kjent for å ete snigler og drikke vin. Dei mattradisjonane Sverige er kjende for er dei svenske kjøttbollane sine.
Dette er mattradisjonar eg meiner dei forskjellige landa er mest kjende for.
torsdag 15. oktober 2009
Reisekildring av Evje tur
Da var dagen kommet. Dagen vi skulle reise. Vi skulle på klassetur til Evje. Det var sommer så vi forventet bra vær og masse sol. Alle hadde gledet seg lenge til denne turen, og vi hadde spart opp masse penger.
Bussen kom. Alle hadde store sekker med seg. Sekkene ble lagt i et siderom i bussen. Innpå bussen hadde de fleste med seg masse snop, mat og brus. Det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Vi pakket ut på de rommene vi ble delt inn på. Vi gikk ut og da så vi at der var en sandvolleyball bane, og en bordtennis bane. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de som ikke vet det så er rafting at mange sitter i en gummibåt og så ror vi nedover elver. Det var ingen som hadde prøvd dette før av oss som var med, men alle syntes at det så veldig kult ut. Det eneste var at det kunne være litt skummelt om hele båten veltet, eller at en person datt ut, fordi det var en del strøm i vannet. Det var ganske rolige bakker i begynnelsen, men etter vi hadde rodd ned en bakke, skulle alle reise seg og juble, da vi reiste oss var det en som datt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ikke alvorlig, så det var mange som lo. Etter hvert kom de større nedover bakkene, og det var kjempe kjekt. Det tror jeg de fleste syntes.
En annen dag var vi på kanotur. Da var det rolig på sjøen, men det er lettere å felle en kano enn en gummibåt. I hver kano var vi 3 stykk. Når vi begynte kjente vi at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen. Lederen satt i en kano med 2 andre fra klassen, og de klarte å felle kanoen med en gang. Da fikk alle seg en god latter. De som satt oppi kanoen lo også. Ellers så klarte de fleste seg bra, og det var en grei nok kanotur.
Da var klasseturen for denne gangen over. Alle hadde hatt en kanon tur og fått seg en kjempe opplevelse.
Bussen kom. Alle hadde store sekker med seg. Sekkene ble lagt i et siderom i bussen. Innpå bussen hadde de fleste med seg masse snop, mat og brus. Det skulle være en lang busstur.
Da vi kom fra til Evje ble vi delt inn på forskjellige rom. Vi pakket ut på de rommene vi ble delt inn på. Vi gikk ut og da så vi at der var en sandvolleyball bane, og en bordtennis bane. Vi delte inn i lag og begynte å spille sandvolleyball.
Det ble fort kveld og det var først om kvelden folk begynte å spille bordtennis.
Den første dagen fløy forbi, og før vi visste det var vi i seng.
Dagen etter var det klart for klatring. Vi måtte gå et stykke før vi kom til et fjell hvor vi kunne klatre. Det så ganske skummelt ut og klarte opp, fordi fjellet var ganske bratt. Det tok litt tid før første mann begynte å klatre opp. Etter alle hadde gjort det, fant vi ut at det ikke var så skummelt allikevel.
Senere på dagen skulle vi på rafting. For de som ikke vet det så er rafting at mange sitter i en gummibåt og så ror vi nedover elver. Det var ingen som hadde prøvd dette før av oss som var med, men alle syntes at det så veldig kult ut. Det eneste var at det kunne være litt skummelt om hele båten veltet, eller at en person datt ut, fordi det var en del strøm i vannet. Det var ganske rolige bakker i begynnelsen, men etter vi hadde rodd ned en bakke, skulle alle reise seg og juble, da vi reiste oss var det en som datt uti. Før vi begynte å rafte så hadde vi lært hva vi skulle gjøre hvis en datt uti, og vi brukte denne metoden og dro han opp. Det var ikke alvorlig, så det var mange som lo. Etter hvert kom de større nedover bakkene, og det var kjempe kjekt. Det tror jeg de fleste syntes.
En annen dag var vi på kanotur. Da var det rolig på sjøen, men det er lettere å felle en kano enn en gummibåt. I hver kano var vi 3 stykk. Når vi begynte kjente vi at det var ganske ustabilt å sitte i kanoen. Lederen satt i en kano med 2 andre fra klassen, og de klarte å felle kanoen med en gang. Da fikk alle seg en god latter. De som satt oppi kanoen lo også. Ellers så klarte de fleste seg bra, og det var en grei nok kanotur.
Da var klasseturen for denne gangen over. Alle hadde hatt en kanon tur og fått seg en kjempe opplevelse.
mandag 12. oktober 2009
Kva betydning har tekstar frå middelalderen for oss i dag?
For det første så gir dei oss innsikt i korleis dei skreiv og kva som var viktig for folk på den tida. Det vil si at forteljingane er viktige for å kunne forstå og lære korleis samfunna var før. Ein kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også. Dei brukte også rim og rymte slik at forteljingane blei lettare å hugse. Før blei ofte tekstane overført ved at forteljingane gjekk munnleg frå person til person. Vi burde ta vare på gamle tekstar, fordi da kan vi lære mykje om historia og språkutviklinga. På forteljingane før kan vi sjå at språket er norrønt, som er ganske likt islandsk. Det betyr at gammalt norsk eigentleg er islandsk.
I middelalderen handla tekstar som eddadikt ofte om gudar og heilter. Det virke som om dei var ganske opptekne av gudar og heilter i middelalderen. Dei hadde ikkje same religion på den tida. Dei hadde gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har vi 5 forskjellige verdsreligionar.
I utdraget frå Egilssoga som eg har lest blir vi kjende med ein gut som heiter Egil. Han var veldig sterk og hadde eit stort temperamang. I utdraget står det at dei hadde ein slags ball leik, og dette er kanskje utspreiinga til det vi kallar fotball eller handball. Det står også at Egil tek ei øks og slår ein annan gut i hjernen med øksa. Dette hadde vore brutalt no til dags, men det virke ikkje som om det er så veldig brutalt i den tida.
Teksten er sat opp som ein sagastil. Vi kan lære mye om litteraturenshistorie og litteraturutviklinga i slike tekstar. Eg meiner at slike tekstar har ein viktig verdi for oss i dag, fordi dei lærer oss om korleis samfunnet og litteraturen var før.
Det var kjekt å jobbe med wikien. Eg synest alltid at det er kjekt med litt variasjon. Det var litt vanskeleg å komme i gong med wikien, men vi forsto meir og meir, og da blei det betre. Alle kunne vere innpå wikien samtidig, og det var positivt. Eg synest også at vi fekk eit bra resultat til slutt.
I middelalderen handla tekstar som eddadikt ofte om gudar og heilter. Det virke som om dei var ganske opptekne av gudar og heilter i middelalderen. Dei hadde ikkje same religion på den tida. Dei hadde gudar som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har vi 5 forskjellige verdsreligionar.
I utdraget frå Egilssoga som eg har lest blir vi kjende med ein gut som heiter Egil. Han var veldig sterk og hadde eit stort temperamang. I utdraget står det at dei hadde ein slags ball leik, og dette er kanskje utspreiinga til det vi kallar fotball eller handball. Det står også at Egil tek ei øks og slår ein annan gut i hjernen med øksa. Dette hadde vore brutalt no til dags, men det virke ikkje som om det er så veldig brutalt i den tida.
Teksten er sat opp som ein sagastil. Vi kan lære mye om litteraturenshistorie og litteraturutviklinga i slike tekstar. Eg meiner at slike tekstar har ein viktig verdi for oss i dag, fordi dei lærer oss om korleis samfunnet og litteraturen var før.
Det var kjekt å jobbe med wikien. Eg synest alltid at det er kjekt med litt variasjon. Det var litt vanskeleg å komme i gong med wikien, men vi forsto meir og meir, og da blei det betre. Alle kunne vere innpå wikien samtidig, og det var positivt. Eg synest også at vi fekk eit bra resultat til slutt.
lørdag 5. september 2009
Korleis lærer eg best nynorsk?
Eg lærer best nynorsk ved å gjera grammatikk oppgåver og gjerne ved å les nynorske tekstar. Ein annan metode er å sjå på gamle stilar som eg har skrive på nynorsk og sjå kva eg har gjort feil på, slik at eg kan lære meg det og ikkje gjera same feilen igjen.
De rådane eg har til medelevar er at dei må jobbe med oppgåver og liknande for å bli betre i nynorsk og for å lære forskjellige ting. Det nyttar ikkje å jobbe med oppgåvene for å bli ferdig, men du må også vera interessert i å lære nye ord, bøygningar og slikt. Når du leser ein nynorsk tekst kan du sjå ein gang ekstra på dei orda du ikkje kan frå før av slik at du lærer dei, og gjerne sjå på korleis dei bøyar dei forskjellige orda.
De rådane eg har til medelevar er at dei må jobbe med oppgåver og liknande for å bli betre i nynorsk og for å lære forskjellige ting. Det nyttar ikkje å jobbe med oppgåvene for å bli ferdig, men du må også vera interessert i å lære nye ord, bøygningar og slikt. Når du leser ein nynorsk tekst kan du sjå ein gang ekstra på dei orda du ikkje kan frå før av slik at du lærer dei, og gjerne sjå på korleis dei bøyar dei forskjellige orda.
søndag 23. august 2009
Norsk - Kildekritikk
Det er viktig å tenke seg nøye om for du bruker kildene du har tenkt til. Kildene må være pålitelige. Noen kilder kan det være det bare er slurv og juks på, derfor er det viktig å være kritisk til kildene du bruker.
Før du bruker en kilde bør du se om du det er mange skrivefeil eller mye slurv. For hvis det er det så tyder det på at forfatteren ikke er særlig nøyaktig. Noe som ikke er bra.
Kilden bør også være oppdatert for ikke så alt for lenge siden. Hvis den ikke er oppdatert kan det stå feil fordi ting har endret på seg.
Når du skal bruke en kilde bør den være mest mulig troverdig. For eksempel så er kilder som slutter med org (organisasjon) mer troverdige enn de som slutter med com (community).
Leksikon er en av de mest troverdige kildene.
Før du bruker en kilde bør du se om du det er mange skrivefeil eller mye slurv. For hvis det er det så tyder det på at forfatteren ikke er særlig nøyaktig. Noe som ikke er bra.
Kilden bør også være oppdatert for ikke så alt for lenge siden. Hvis den ikke er oppdatert kan det stå feil fordi ting har endret på seg.
Når du skal bruke en kilde bør den være mest mulig troverdig. For eksempel så er kilder som slutter med org (organisasjon) mer troverdige enn de som slutter med com (community).
Leksikon er en av de mest troverdige kildene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
